Logg inn

 

Historien om det glemte Alunverket

Alunverket i Gamlebyen

Blåfargeverket på Modum vet "alle" om, men det er mindre kjent at en lignende gruvedrift for utvinning av gult fargestoff - alun - fant sted i Gamlebyen omtrent samtig - på Alunverket.

Før i tiden ble alun brukt som fargestoff ved garving av lær, men også som fargestoff i maling, til tekstiler og papir. Historien om det glemte Alunverket går tilbake til 1737.  Da  fikk handelsmennene Petter Collett og Petter Leuch bevilling fra kongen til å drive gruve og malmbryting ved “..at anlægge et Alunverk under Egeberg paa Oslo Hospitals Grunn, hvilket de efter det regjerende Kongepar kaldte Christians og Sofia Magdalenes Alunverk” (Christian den 6. og hans dronning) - skriver Ludvig Daae i sin bok om Det Gamle Christiania av 1891.  Noen år senere, i 1745, kjøpte de så grunnen fra Oslo Hospital.  I 1772 overtok Collett-familien Alunverket alene og utvidet verket med et pottaskekokeri (råstoff til såpe) i 1776.  Collett-familien eide verket til 1823.  Pga dårlig lønnsomhet opphørte gruvedriften i 1816. Men mange av arbeiderne fikk fortsatt bo i boligene som tilhørte verket etter 1816, og så sent som i 1835 bodde noen fortsatt der. Altså strekker Alunverkets historie seg over nesten 100 år.

Selv om alle bygningsmessige minner etter Alunverket er borte, så har virksomheten satt spor etter seg i Ekebergskrenten.  Det loddrette stupet i fjellet langs Konowsgate fra Oslo Hospital og oppover til krysset Ekebergveien stammer fra Alunverkets virksomhet.  Det samme gjelder skjæringene inn i fjellet her ved krysset.  Forklaringen på dette er at Alunverket brøt malmen her og fraktet den bort til verket for videre bearbeiding.  Virksomheten hakket seg langsomt innover i fjellet her ved foten av Ekeberg, men også lengere oppover i skogen under Ekeberg Camping er det skjæringer i terrenget som kan stamme fra Alunverkets virksomhet.  Når lysforholdene er gunstige vil man se partier med gulaktig belegg på fjellsiden over Konowsgaten.  Det var dette gule fargepigmentet (svovelkis) i alunskiferen som ble utvunnet i den videre bearbeidingen på verket.

Dette bildet ble malt av Margrethe Kristine Tholstrup i 1814 og viser den berømte utsikten fra Ekeberg utover Oslo (Gamlebyen) og Christiania. Til ventre sees noe som kan være rester etter bryting av alunmalm. Veien som snor seg nedover er Ekebergveien som leder ned til Oslo Hospital og Gamlebyen kirke. Ekebergveien var datiden E-6, hovedvei ut av Christiania sørover.

 

Alunverket ble solgt på tvangsauksjon til et britisk selskap i 1831, som eide det til 1838. Da ble eiendommen kjøpt av godseier Jacob Meyer, som også eide Losby gods i Lørenskog. Hans sønn Lorentz Meyer fikk oppført en stor villa på eiendommen i 1850-årene, tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong. Mange sjøfarende trodde dette var det nye slottet til Carl Johan når de kom seilende inn Oslofjorden, så staselig var det. Rundt villaen ble det anlagt et større hageanlegg. Men villaen ble ekspropriert i 1877 og deretter revet i forbindelse med byggingen av Smaalensbanen (Østfoldbanen) og omleggingen av Ljabrochusseen (Mosseveien). Resten av eiendommen (Søndre Munkehagen), dvs. den delen av Ekebergskråningen som strekker seg fra Ekebergveien til Sportsplassen, ble solgt til Christiania kommune i 1889, som friluftsområde. Forklaringen på hvorfor vi fortsatt har et sammenhengende grønt belte her går altså tilbake til Alunverket og Lorentz Meyer.

En måte å bevare historien om Alunverket for ettertiden er å ta i bruk navnet Alunverket i steds- eller gatenavn. En ide kunne være  å døpe om den delen av Mosseveien som går fra Oslo Hospital til Ekebergtunnelen til Alunverksgaten.  Etter at Ekebergtunnelen kom er veisystemet i området blitt forandret og løsrevet fra resten av Mosseveien, slik at en omdøping vil være naturlig.  Problemet med dette forslaget er at Mosseveien opprinnelig het Ljabruchausséen - og dette fine navnet bør også rehabiliteres. I mellomtiden - mens man grubler på hvordan navnet Alunverket skal brukes - kunne det være fint å sette opp en av Oslo  Byes ovale skilt der Alunverket i sin tid lå.

Gunnar Pedersen har skrevet en spennende artikkel i Nordstrands Blad om bl. a. Alunverket, se: http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20071015/NOAKTUELL_HISTORIE/710150005/1008/NONYHETER

Se også: http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=16&sobi2Id=1846&Itemid=305

Bildet over viser fjellveggen langs Konowsgate hvor Alunverket hentet mye av malmen fra. På parkeringsplassen i forgrunnen har OBOS nå bygget noen høye blokker slik at denne fjellsiden ikke lengre er så lett å se fra Konowsgate.

 

I dag, ca 200 år etter Alunverkets glansperiode, er det ingen bygninger eller stedsnavn som forteller om denne gruvedriften.  Av gamle kart kan vi se at verkets bygninger og arbeiderboliger lå omtrent der munningen på Ekebergtunnelen er, ved Mosseveien.  I sin tid var Alunverket en av Christianias større virksomheter.  I folketellingen av 1801 er det oppført ialt 138 personer som tilhørende Alunverket, slik at verket i tillegg var et minisamfunn i Gamlebyen - eller Oslo som bydelen da ble kalt.  Folketellingen forteller at 41 personer hadde arbeid på verket.  Av disse ble 31 menn og 4 kvinner betegnet som “dagarbeidere”.  De øvrige som bodde på Alunverket (97 personer) var ektefeller og barn av de ansatte, samt noen få tjenestefolk og losjerende.  I 1806 opprettet verkseier John Collett en egen skole for barna på Alunverket.

 

Gamlebyen i Oslo

Andre artikler innenfor samme tema

Alunverket i Gamlebyen

Tema-artikler

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

LokalhistorieWiki

Gamlebyen (Oslo)

Alnafetgata

Alnagata

Arctanders gate (Oslo)

Baglerstredet

Birkebeingata (Oslo)

Bisp Nikolaus' kapell

Bispegata (Oslo)

Bispegata 12 (Oslo)

Bispegata 16 (Oslo)

Clemens' gate

Clemensallmenningen

Clemenskirken (Oslo)

Dyvekes bru

Dyvekes vei

Erik Schias plass

Gamlebyen gravlund (Oslo)

Gamlebyen historielag

Gamlebyen kirke

Gamlebyen og Grønland menighet

Gamlebyen skole (Oslo)

Gatene (Oslo)

Geilene (Oslo)

Hallvardskatedralen

Harald Hårdrådes plass

Hans Helgesen

Inges gate (Oslo)

Kanslergata

Klosterenga

Klostergata (Oslo)

Konows gate

Korbrødregården (Oslo)

Ladegårdshagen

Loenga

Loenga bru

Mariakirken (Oslo)

Middelalderens Oslo

Middelalderparken

Munkegata (Oslo)

Myklagard (Oslo)

Myklegardgata (Oslo)

Nonnegata (Oslo)

Nonneseter kloster (Oslo)

Nordre strete

Oslo bispeborg

Oslo bispegård

Oslo gate

Oslo gate 20

Oslo gate 6

Oslo gate 7

Oslo Hospital

Oslo kongsgård

Oslo ladegård

Oslo middelaldermuseum

Oslo torg

Rostockergata

Rostockgata

Saxegaardsgata

Saxegården

Schweigaards gate

Schweigaards gate 50 (Oslo)

St. Annas gildestue

St. Halvards gate

St. Halvards gate 28

St. Halvards plass (Oslo)

Sørenga

Tanta til Beate

Teglverket på Sørenga

Tomasgård (Oslo)

Treruinparken

Vestfoldgata (Oslo)

Vestre strete

Vikengata

Øra (Oslo)

Østfoldgata (Oslo)