Logg inn

 

Oslo rikshovedstad

Når ble Oslo rikshovedstad?

Det har nå blusset opp en debatt om Oslo (Gamlebyen) var Norges rikshovedstad for 700 år siden. Dette er kanskje kontroversielt fordi mange i Norge misliker Oslo sin status som hovedstad i dag. Men historiske kjennsgjerninger understøtter nettopp det at Oslo i løpet av kong Håkon den 5. Magnusson sin regjeringstid ble Norges rikshovedstad.

Oslo som rikshovedstad var tema for Hege Roaldsets hovedoppgave fra 1996. Hun presenterte denne på et foredrag for Gamlebyen historielag i 1998. Foredraget ble senere utgitt i Gamlebyen historielags skriftserie (nr. 7). Nedenfor gjengis et utdrag fra dette heftet:

Oslo blir rikshovedstad

Bildet av Oslo som residensby av underordnet betydning endres med Magnus Lagabøtes død i 1280. Magnus trettenårige sønn Erik, overtok tronen, mens tiåringen Håkon ble utnevnt til hertug. Håkon Magnusson valgte Oslo som sin residensby, i følge ham selv "den viktigste byen i vårt hertugdømme".

I 1299 døde kong Erik og i november det samme året ble Håkon Magnusson kronet til Norges konge. Heretter gjorde Oslo i stadig større grad Bergen rangen stridig som politisk sentrum.

I løpet av Håkon Vs 20 år som konge oppholdt han seg sju vintre i Bergen, fire i Oslo, og tre i Tønsberg. For seks av årene er vintersetet ukjent. Vi kjenner utstedelsesstedet til 125 av Håkons kongebrev. 55 av disse er utstedt i Bergen, 31 i Oslo, 27 i Tønsberg og 12 i Nidaros. Hvis vi utelukkende tar to av fem kriterier i betraktning, nemlig kongens vintersete og kongebrevenes utstedelsessted, ser det altså ut til at Bergen fremdeles var den viktigste kongelige residensbyen. Men dersom vi også legger de øvrige kriteriene til grunn - lokalisering av riksmøtene, valg av begravelsesby og kongelig byggevirksomhet - er det tydelig at Oslos posisjon som residensby ble kraftig styrket i løpet av Håkons regjeringstid.

Det har vært omdiskutert når den eldre kongsgården i tre ble erstattet med det anlegget i stein vi fremdeles kan se rester etter på Sørenga. En vanlig oppfatning har vært at det skjedde i Håkon Håkonssons regjeringstid etter den nevnte brannen i 1223 eller etter en brann i 1254. Arnved Nedkvitne fører imidlertid overbevisende argumenter for at det var Håkon Magnusson som satte i gang byggearbeidene etter at han ble hertug i 1280. Hertug Håkon var videre den som begynte borgbyggingen på Akersneset. Akershus nevnes for første gang i 1300, og av kildene går fram at kongens arkiv skulle oppbevares her. Omkring 1290 startet omfattende byggearbeid ved kongsgårdens kapell - Mariakirken. Da ombyggingen var avsluttet, anslagsvis i 1302, framsto Mariakirken som en mektig gotisk katedral - den tredje største kirken i landet. Håkon V innledet altså en omfattende byggevirksomhet i Oslo alt i sin tid som hertug.

Håkon V arrangerte to riksmøter. Det første fant sted i tilknytning til kongekroningen i 1299. Det hersker en liten usikkerhet om hvor kroningsseremonien ble gjennomført. Etter all sannsynlighet ble Håkon kronet i Oslo, men vi kan ikke helt utelukke Nidaros som kroningssted. Det andre riksmøtet hadde til formål å endre arvefølgen til fordel for Håkons døtre. Det ble avholdt i 1302 og fant utvilsomt sted i Oslo. I tillegg til riksmøtene er ni møter med rikspolitisk funksjon kjent fra Håkons regjeringstid. Oslo var arena for fire av dem, Bergen og Tønsberg for to hver, mens bare ett slikt møte ble lagt til Nidaros. Når det gjelder lokaliseringen av kongelige graver, ser det ut til at alt da Håkon planla ombyggingen av Mariakirken, var det hans mening at den skulle fungere som begravelseskirke for det norske kongehuset. Han åpnet for begravelser av en større del av kongefamilien, men reserverte tidlig det mest sentrale stedet i kirken til sin egen grav. I løpet av 1300-tallet ble minst to konger, Håkon V i 1319 og Håkon VI i 1380, gravlagt i Mariakirken. Videre fikk Håkon Vs dronning, Eufemia, hennes søster Sophie, og hennes far fyrst Wizlav sine gravsteder i Mariakirken. Seinere fulgte flere andre av Håkons etterkommere.

Oslos betydning som politisk sentrum var altså stadig økende etter at Håkon Magnusson gjorde byen til sin residensby. Men noen rikshovedstad kan vi ikke snakke om, dersom vi skal slutte i overensstemmelse med Knut Helles definisjon av Bergen som Norges første rikshovedstad. Som sagt var det på grunn av kanslerens tilknytning til byen at Helle anser Bergen for å ha vært Norges første hovedstad. Vi kan med andre ord ikke regne Oslo som rikshovedstad før et fast lokalisert sentraladministrativt organ var tilstede i byen.

Vi skal derfor se hva som skjedde med kanslerembedet i løpet av Håkon Vs regjeringstid.

Mariakirkens rolle

Fotografiet viser ruinene av Mariakirken og deler av Kongsgården - slik de tar seg ut på vinteren. I bakgrunnen skimtes Hovedøya.

 

I løpet av sin hertugstid opprettet nemlig Håkon et kapittel (et kollegium av prester) i Mariakirken under ledelse av en prost. Samtidig med at han ble kronet til konge i 1299, ga Håkon denne kirken gaver og tildelte den spesielle privilegier. Etter initiativ fra Håkon utstedte pave Clemens V i 1308 et privilegiebrev som skilte ut og organiserte 14 navngitte kirker, blant dem Mariakirken, i en egen kirkelig institusjon direkte underlagt paven og kongen. Denne institusjonen kalles den kongelige kapellgeistligheten. Formelt sett var kongskirken i Bergen den fremste av kirkene i kapellorganisasjonen, men Mariakirken i Oslo var tiltenkt en vel så viktig rolle. I 1314 bestemte nemlig kongen at prosten ved Mariakirken til evig tid skulle være rikets kansler. Kanslerembedet ble dermed knyttet til byen, ikke til kongen. Med kombinasjonen av kanslerembedet og prostedømmet i Mariakirken fikk Oslo et fast lokalisert sentraladministrativt organ, og minimumskravet for å kunne betegne Oslo som rikshovedstad er innfridd.

Rikshovedstaden Oslo fikk i første omgang ingen lang levetid. I 1319 døde Håkon V og hans etterfølger, dattersønnen Magnus Eriksson, var tronarving både i Sverige og i Norge. Med tida ble derfor hovedstadsfunksjonene flyttet ut av landet, og det var ikke før i 1814 at Oslo på ny ble rikshovedstad, nøyaktig 500 år etter Håkon Vs bestemmelse om at prosten i Mariakirken til evig tid skulle være rikets kansler.

Gamlebyen i Oslo

Tema-artikler

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

LokalhistorieWiki

Gamlebyen (Oslo)

Alnafetgata

Alnagata

Arctanders gate (Oslo)

Baglerstredet

Birkebeingata (Oslo)

Bisp Nikolaus' kapell

Bispegata (Oslo)

Bispegata 12 (Oslo)

Bispegata 16 (Oslo)

Clemens' gate

Clemensallmenningen

Clemenskirken (Oslo)

Dyvekes bru

Dyvekes vei

Erik Schias plass

Gamlebyen gravlund (Oslo)

Gamlebyen historielag

Gamlebyen kirke

Gamlebyen og Grønland menighet

Gamlebyen skole (Oslo)

Gatene (Oslo)

Geilene (Oslo)

Hallvardskatedralen

Harald Hårdrådes plass

Hans Helgesen

Inges gate (Oslo)

Kanslergata

Klosterenga

Klostergata (Oslo)

Konows gate

Korbrødregården (Oslo)

Ladegårdshagen

Loenga

Loenga bru

Mariakirken (Oslo)

Middelalderens Oslo

Middelalderparken

Munkegata (Oslo)

Myklagard (Oslo)

Myklegardgata (Oslo)

Nonnegata (Oslo)

Nonneseter kloster (Oslo)

Nordre strete

Oslo bispeborg

Oslo bispegård

Oslo gate

Oslo gate 20

Oslo gate 6

Oslo gate 7

Oslo Hospital

Oslo kongsgård

Oslo ladegård

Oslo middelaldermuseum

Oslo torg

Rostockergata

Rostockgata

Saxegaardsgata

Saxegården

Schweigaards gate

Schweigaards gate 50 (Oslo)

St. Annas gildestue

St. Halvards gate

St. Halvards gate 28

St. Halvards plass (Oslo)

Sørenga

Tanta til Beate

Teglverket på Sørenga

Tomasgård (Oslo)

Treruinparken

Vestfoldgata (Oslo)

Vestre strete

Vikengata

Øra (Oslo)

Østfoldgata (Oslo)