Logg inn

 

Hospital for hirden

Oslo hospital

Dronning Eufemias far, fyrst Witzlaw av Rügen, testamenterte ”sin seng og fem mark Norsk” til St.Laurnetii Hospital da han døde 27.desember i 1302. Det lå ved Galgeberg. Samtidig er det nevnt et hospital for spedalske, et leproseri, som en kannik Gerlak gir fire mark Norsk i 1304. Det er kanskje det samme.

I Retterboden av 17.juni 1308 bestemte Håkon V at det skulle opprettes et hospital for hirden, et såkalt fattighus, på en tomt silt ut fra Mariakirken. Her skulle syke og vanføre hirdmenn nyte kost og losji. Den lå antagelig i Bispegata, kanskje der hvor Oslo Spiseforretning er nå. Ladegården lå også på Mariakirkens tomt, og der nevnes det i 1778 en Fattigstue med plass til fire, drevet av generalmajor Sehested, som eide Ladegården.

"Graabrødre kirke og kloster" ble gitt borgerne av Oslo i brev fra kong Kristian III datert 21.november 1538, for at det skulle bli byens hospital. De fikk St.Laurentiisjordegods, og to menn som skulle gjøre rede for driften. I 1550 fikk Oslo Hospital flere eiendommer "til Underholdning for de fattige, saare og siuge Mennesker udi vort almindelige Hospital udi Oslo".

Da svenskene beleiret Akershus i 1567, tente de på hospitalet, og mange fattiglemmer døde. Først i 1580 begynte de å bygge det opp igjen.

Det gikk opp og ned med ”Oslo Daarekiste”. Det var mest kvinner der. I 1779 var det hele 103 pasienter. Bare to menn blir nevnt. Verst var det i 1815-1817 "paa Grund af Tidernes Tryk, daarlig Bestyrelse o.A."

I "Beretning om Oslo Dollhuses nuværende Tilstand" som daværende stadsfysikus Fr.Holst ga i 1822, står det:

" – en Kone og hendes voxne Søn laa i den samme Seng, medens en af Onani imbecil bleven Mandsperson laa i en anden tæt derved staaende Seng. De to Tjenestepigers Sovekammer havde ingen anden Udgang end gjennem denne Celle. Der opholdt seg 22 sindsvahe Personer paa Anstalten, men der fantes kun til dem alle 7 par Strielagen og 6 Teppener og derav intet helt. Til sammen eiede Asylet blot 18 Skjorter og Særker, hvorav alene tre til fire kunde kaldes gode. Haandklæder havde de Syge aldrig havt, ligesaalidt som Borde og Stole."

Kilde:
Dr.med. L. Faye : Hospitaler og milde Stiftelser i Norge i Middelalderen. Norsk Magasin for Lægevidenskaben 1882, ss 93-125.

Gamlebyen i Oslo

Andre artikler innenfor samme tema

Oslo hospital

Ladegården og omegn

Tema-artikler

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

LokalhistorieWiki

Gamlebyen (Oslo)

Alnafetgata

Alnagata

Arctanders gate (Oslo)

Baglerstredet

Birkebeingata (Oslo)

Bisp Nikolaus' kapell

Bispegata (Oslo)

Bispegata 12 (Oslo)

Bispegata 16 (Oslo)

Clemens' gate

Clemensallmenningen

Clemenskirken (Oslo)

Dyvekes bru

Dyvekes vei

Erik Schias plass

Gamlebyen gravlund (Oslo)

Gamlebyen historielag

Gamlebyen kirke

Gamlebyen og Grønland menighet

Gamlebyen skole (Oslo)

Gatene (Oslo)

Geilene (Oslo)

Hallvardskatedralen

Harald Hårdrådes plass

Hans Helgesen

Inges gate (Oslo)

Kanslergata

Klosterenga

Klostergata (Oslo)

Konows gate

Korbrødregården (Oslo)

Ladegårdshagen

Loenga

Loenga bru

Mariakirken (Oslo)

Middelalderens Oslo

Middelalderparken

Munkegata (Oslo)

Myklagard (Oslo)

Myklegardgata (Oslo)

Nonnegata (Oslo)

Nonneseter kloster (Oslo)

Nordre strete

Oslo bispeborg

Oslo bispegård

Oslo gate

Oslo gate 20

Oslo gate 6

Oslo gate 7

Oslo Hospital

Oslo kongsgård

Oslo ladegård

Oslo middelaldermuseum

Oslo torg

Rostockergata

Rostockgata

Saxegaardsgata

Saxegården

Schweigaards gate

Schweigaards gate 50 (Oslo)

St. Annas gildestue

St. Halvards gate

St. Halvards gate 28

St. Halvards plass (Oslo)

Sørenga

Tanta til Beate

Teglverket på Sørenga

Tomasgård (Oslo)

Treruinparken

Vestfoldgata (Oslo)

Vestre strete

Vikengata

Øra (Oslo)

Østfoldgata (Oslo)