Logg inn

 

Arctanderbyen

Arctanderbyen er Norges første hageby bestående av 29 vertikaldelte tomannsboliger tegnet av Morgenstierne og Eide, og bygget etter engelsk mønster i Ekebergskrenten. Her er noe av historien til Arctanderbyen og området rundt i Ekebergskrenten.

Svingen var allerede omtalt i 1748 som husmannsplass under Nordre Munkehagen gård. Svingen ble i 1829 fradelt Nordre Munkehagen som eide hele Ekebergskrenten, og ble en egen gård.

Ekebergveien var opprinnelig gårdsvei fra Ekeberg hovedgård og til byen. Veien videre sydover ble anlagt på slutten av 1600 tallet som hovedvei mellom Oslo og København. Midt mellom byen og Ekeberg hovedgård gjør veien en stor sving (ved Oppegårdsgate). Navnet på gården Svingen kommer av denne svingen på veien.

Selve gården lå i det nord/østlige hjørnet der boligblokkene «Ekebergskrenten» ligger i dag. Fra gården gikk det en gårdsvei til Ekebergveien. Svingen gård ble sterkt utparsellert etter byutvidelsen i 1859. Etter hvert ble det bygget mange trehus siden det var murtvang i byen og det var billigere å bygge i tre.

Etter den siste byutvidelsen i 1878 kom området under Kristiania, og året etter ble det satt navn på mange av veiene som hadde grodd opp mellom husene. Veien til Svingen gård fikk navnet Svingens Gade. Navnet ble endret i 1901 til Svingen. Dette er bakgrunnen til at den eneste rette veien i området heter Svingen.

I området fra Ryen og ned til byen sto det mange kamper mellom baglerne og birkebeinerne ca. år 1200. Mange veier i område har fått navn fra denne tiden. Erlings gate har navn etter baglerkongen Erling Steinvegg. Ribbunggata har navn etter en opprørerflokk, osv.

Kristiania kommune kjøpte Svingen gård og det ble bygget flere hus og en sykkelfabrikk. Sykkelfabrikken ble snart til Viking Remfabrikk, Andresens Bank, Kredittkassen og dagens blokkleiligheter «Ekebergskrenten». Ser man godt etter vil man se at Svingen 16 og 20 ikke eksisterer. Svingen 16 var Remfabrikken og Svingen 20 var Svingen gård.

Fram til 1900 ble det bygget enormt i Kristiania. Da kom det et krakk og all byggeaktivitet stoppet opp. Boforholdene var elendige. Nordlendingen og Venstre mannen Sofus Arctander var borgermester i Kristiania. Han var også med i regjeringen i 1905. Arctander ønsket å gjøre noe med boforholdene. Han ville bygge den ideelle bolig for arbeidsfolk. Deler av Svingen gård ble tildelt hans prosjekt, og i 1907 utlyste han en arkitektkonkurranse.

Arctanderbyen er Norges første hageby bestående av 29 vertikaldelte tomannsboliger tegnet av Morgenstierne og Eide og bygget etter engelsk mønster. Husene ble bygget i mur pga. murtvangen i byen. Husene ble bygget i 1910 – 1911. Boligene skulle gi beboerne lys, luft og utsyn. De representerer således en tidlig form for sosial boligbygging. Husene ble imidlertid dyrere enn beregnet og det ble hovedsakelig funksjonærer som flyttet inn.

Området har høy arkitektonisk egenverdi, samt kulturhistorisk verdi fordi den representerer den første etappe av sosial boligbygging ved Egne Hjem bevegelsen. Området står på byantikvarens bevaringsliste.

Beboerne dannet raskt etter innflytting sin forening som skulle ivareta deres interesser ovenfor byggselskapet. Ekeberg Egnehjem Forening holdt sitt første møte 28. juli 1911 i Frk. Krattehals Cafe i Oslo gt. 15. (Oslo Spiseforetning). Første sak var elektrisk lys. Det ble lagt inn 8 lampepunkter for kr. 75,- i alle hus.

Det var meningen at alle skulle kjøpe husene de leide etter hvert. Det var mye uenighet mellom beboerne og byggeselskapet. Mye dårlig arbeid. Sprukne trearbeider. Røyknedslag i pipene. Regnvann i kjellerne. Enighet om at alt skulle være i orden før overtagelse. Det ble en del uenighet mellom beboerne om når de skulle overta som eiere. Man mente alle skulle overta samtidig, men det hele gikk over 15 år.

Første juletrefest ble holdt 30/12-1914 på Oslo Skoles Lekesal (Gamlebyen skoles Gymsal). Juletrefestene ble en stor suksess.  Juletrefesten 7/1-1920 hadde 70 voksne og 58 barn. Det store antallet gjorde at man måtte begrense deltakelsen til nærmeste familie.

 

Noen av sakene til foreningen de første årene var:

Diskusjoner på pris for gjødsel og koks. For stor transportkostnad opp hit fra byen.

Protester mot å bygge husene for ubemidlede (brakkene-Simensbrekka)

Forbud mot klestørk på søndager.

Vakt på potetparsellene på Ekeberg hovedgård pga. nattlig hærverk

Protest mot påtenkt skolebygning i Svingen.

Mye diskusjoner med Sporveien om bussforbindelse. En av Oslo’s første busslinjer gikk til krysset Ryenbergveien/Utsikten. 

 

I løpet av 1929 ble de siste beboerne selveiere.

Ekeberg Egnehjem Vel (eller velforeningen slik vi kjenner den i dag) ble stiftet 1.1.1930. Det er en fortsettelse av Ekeberg Egnehjem Forening, men nå er alle blitt selveiere og medlemskapet er blitt pliktig og en del av statuttene til husene. Formålet er å ivareta fellesskapet i området. Årskontingenten var første året kr. 2,-

Søndag 2. november 1930 ble bysten av Sofus Arctander avduket i Lilleparken. Tilstede var ordføreren, tidligere bestyrer i byggselskapet og Arctanders familie. Det ble holdt taler og et musikkorps spilte.

Ønske om telefonkiosk var en stor sak i 30 årene. WC saken også. Det ble gitt et tilskudd på kr. 100, til de som la inn WC.

Rett etter krigen var det stor boligmangel og mange måtte leie ut deler av huset.

Det var 10-15 butikker i nærområdet til Arctanderbyen fram mot 60 - 70 årene.

De fleste barn gikk på Gamlebyen skole fram til midt på 60 tallet. Trafikken begynte da å bli uholdbar i Gamlebyen og etter hvert gikk de fleste barn på Ekeberg skole (bygget 1956).

Områdets nærhet til sentrum har gjort at mange veiplaner har berørt området. Det ble tidlig planlagt at det skulle gå en hovedvei opp Bispegata i rett linje over Dyvekes bru og til Ryen. Den ”nye” Dyvekes bru var en start på dette. Ser man nøye på brua vil man se at retningen på brua er laget for en vei som skulle bli annerledes enn dagens. Mellom den nye og den gamle brua kan man se at det er forbredt at den skal være dobbel så bred. De fleste husene i Ryenbergveien og Egnehjemveien 42/44 skulle rives for å gi plass til veien. Det skulle også bli forbindelse mellom denne veien og Mosseveien langs Konows gate. Flere hus i Konows gate ble revet for å gi plass til veien. Imidlertid ville historien det annerledes og vi har i stedet fått mange tunneler, og nye hus er bygget der veiene skulle gå.

På 60 og 70 tallet ble det mer vanlig at begge ektefeller jobbet. Alt skulle da være mer funksjonelt riktig. Vinduene ble store flater i stedet for småruter for å forenkle vinduspussen. Tilbygg ble satt opp for å få bedre plass. Etter hvert begynte de som hadde vært barn når husene var nye å falle fra.

På 80 og 90 tallet ble det en større forståelse for bevaring, men det skapte også en del konflikter. Spesielt parkering er et vanskelig tema siden området ble bygget før bilen ble allemannseie. I denne perioden kom Arctanderbyen på byantikvarens gule liste.

Arctanderbyen er nå (2015) blitt 104 år. I dag lever hagebyen i beste velgående i en stadig fortettet by. Her er blomster, frukttrær og grønt gress. Det er kort vei til sentrum og til det mere landlige på Ekeberg. Folk trives og har god kontakt med hverandre.

Forfatter: Jan Erik Heier

Gamlebyen i Oslo

Andre artikler innenfor samme tema

Arctanderbyen

Tema-artikler

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

LokalhistorieWiki

Gamlebyen (Oslo)

Alnafetgata

Alnagata

Arctanders gate (Oslo)

Baglerstredet

Birkebeingata (Oslo)

Bisp Nikolaus' kapell

Bispegata (Oslo)

Bispegata 12 (Oslo)

Bispegata 16 (Oslo)

Clemens' gate

Clemensallmenningen

Clemenskirken (Oslo)

Dyvekes bru

Dyvekes vei

Erik Schias plass

Gamlebyen gravlund (Oslo)

Gamlebyen historielag

Gamlebyen kirke

Gamlebyen og Grønland menighet

Gamlebyen skole (Oslo)

Gatene (Oslo)

Geilene (Oslo)

Hallvardskatedralen

Harald Hårdrådes plass

Hans Helgesen

Inges gate (Oslo)

Kanslergata

Klosterenga

Klostergata (Oslo)

Konows gate

Korbrødregården (Oslo)

Ladegårdshagen

Loenga

Loenga bru

Mariakirken (Oslo)

Middelalderens Oslo

Middelalderparken

Munkegata (Oslo)

Myklagard (Oslo)

Myklegardgata (Oslo)

Nonnegata (Oslo)

Nonneseter kloster (Oslo)

Nordre strete

Oslo bispeborg

Oslo bispegård

Oslo gate

Oslo gate 20

Oslo gate 6

Oslo gate 7

Oslo Hospital

Oslo kongsgård

Oslo ladegård

Oslo middelaldermuseum

Oslo torg

Rostockergata

Rostockgata

Saxegaardsgata

Saxegården

Schweigaards gate

Schweigaards gate 50 (Oslo)

St. Annas gildestue

St. Halvards gate

St. Halvards gate 28

St. Halvards plass (Oslo)

Sørenga

Tanta til Beate

Teglverket på Sørenga

Tomasgård (Oslo)

Treruinparken

Vestfoldgata (Oslo)

Vestre strete

Vikengata

Øra (Oslo)

Østfoldgata (Oslo)