Logg inn

 

GUDENES SLETTE – HVA NÅ?

Alle byer med historie har en gamleby. Oslo har det ikke. Det har satt seg at Oslonavnet betyr ”Gudenes Slette” – se Harald Bjorvand i siste nummer av tidsskriftet St. Hallvard – men vi vet ikke hva som skal skje på sletta mellom Akerselva og Alna, hvor Oslo i sin tid ble til.

I Oslos glemte gamleby var det syv kirker, fire klostre – og et kongelig slott. I skrivende stund ligger Gudenes Slette som et arr, en byggeplass for Follobanen, mellom Operakvartalet i Bjørvika og Skulpturparken på Ekeberg. Kommunen bygde en liten dam her i år 2000, som markerer hvor vannlinjen gikk i Norges storhetstid, men dammen er død, den har verken tilsig eller utløp, og det står skilt med advarsel mot å bade.

Ingen hovedstad i Norden har så tydelige spor fra høymiddelalderen, og ingen har i samme grad gjemt levningene og glemt dem under jernbanespor og biltrafikk. Men noen ruiner er synlige. Og de kan fortelle om en by med tre tusen innbyggere, som ble beskrevet som «meget rik» i det latinske skriftet «Om danenes ferd til Jerusalem» fra 1191. Til sammen antyder ruinene en hel by mellom Akerselva og Alna som er bevart i sin struktur under torva slik at en svensk arkeolog kalte området «Nordens Pompei».

Her ble Norges hovedstad til under Håkon V. Men da hadde konger og dronninger hatt Oslo som residens i 150 år. Hit hadde Sigurd Jorsalfare brakt dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav av Kiev og Novgorod. Her holdt dronning Elisaveta Yaroslavna fra Kiev bolig i 21 år med de to døtrene sine, fra 1045 til 1066, gift med Harald Hardråde - i Oslo kalt Ellisiv. Dronning Eufemia levde sammen med Håkon V i Oslos gamleby i tretten år, og er begravet i Mariakirkens ruiner sammen med dronning Blanka av Namur. Her ligger for øvrig også Eufemias far, Wicslaw II, det eneste fremmede statsoverhode som døde mens han var i landet vårt.

Den kongelige residensen er nå helt dominert av en lagerbygning, også kjent som Lokomotivverkstedet. Mens hele Norge ellers var opptatt av å ta vare på historiske minner i forbindelse med nasjonsbyggingen fram mot 1905, satset Oslo på det moderne og bygde ut jernbanen over ruinene fra storhetstiden.

En landskapsplan for området fra Rambøllgruppen har ligget og ruget hos Plan, bygg og eiendom i Oslo Kommune et par år, før de leverte et brev til Jernbaneverket 29/9 – 2016. Landskapsplanen fra Rambøll foreslår at en vegg med glass kan være med på å trekke ruinene av den kongelige residensen inn i denne lagerbygningen, som kalles Lokomotivverkstedet. Det har Plan, bygg og eiendom helt oversett. Det er foruroligende.

Det er ikke urimelig at Plan, bygg og eiendom er ukjent med den tunge historien som hviler over Gudenes Slette. Men nå er landskapsplanen i en avgjørende fase. Det er Kulturetaten som eier problemet, og som må sikre en god avtale med Jernbaneverket. Historien kommer ikke til Oslo løpende av seg selv. Oslos politikere må kaste et blikk på Oslos gamleby og fortelle oss hva de vil. Det vil lønne seg å satse. De fleste land i Europa har gjort det. I Frankrike, som har satset på historien, utgjør kultur mer enn tre prosent av nasjonalproduktet, og sysselsetter hundretusener. Historien om storhetstiden på Gudenes Slette kan løfte Oslo.

Da må storhetstiden også kunne markeres med rekonstruksjon av bygårder og bygninger. Det er heller ikke nevnt i brevet fra Plan, bygg og eiendom. Men nå ligger ansvaret i Kulturetaten. Gudenes Slette kan bli en levende og historisk informert del av Bjørvika. Ikke glem det: når Follobanen er bygd kan også Oslo få sin gamleby!

Men kunnskap og kompetanse må inn dit beslutninger tas. De frivillige organisasjonene må bli med i utviklingen av Gudenes Slette, slik Norge har forpliktet seg til gjennom FARO-konvensjonen som trådte i kraft i 2011, hvor medlemstatene i Europarådet i artikkel 12 har lovt å anerkjenne frivillige organisasjoners rolle som partnere i arbeidet med kulturarven. Planene om Oslos gamleby må komme ut på høring og bli offentlige, slik at de kan forankres i byens befolkning, De frivillige organisasjonene, som nå holdes på en armlengdes avstand, må ta del i beslutningene Vi må få liv og virksomhet på Gudenes Slette, med tanke på å berike både Oslos innbyggere og et stigende antall turister som trekkes til kultur i byene.

Per Olav Reinton

Gamlebyen i Oslo

Tema-artikler

Aktiviteter

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

Ellers i Gamlebyen

Bydel Gamle Oslo

Aktiv Skøyteklubb

Allround-NM på skøyter 1949 for damer

Allround-NM på skøyter 1963 for damer

Allround-NM på skøyter 1975 for damer

Allround-NM på skøyter 1988

Allround-NM på skøyter junior 1974 for herrer

Allround-VM på skøyter 1989, menn

Arctanderbyen

Bakerenga

Birigata (Oslo)

Bjørvikatunnelen

Bjørviklinja

Anne Brandfjeld

Diabas

Eikabergtinget

Ekebergbanen

Ekebergkleiva bevaringsområde

Ekebergparken holdeplass

Ekebergrestauranten

Ekebergskogen

Ekebergskrenten

Ekebergskråningen

Ekebergutvalget

Fafo

Sprint-NM på skøyter 1988

Sprint-NM på skøyter 1989

Sprint-NM på skøyter 2009

Sprint-NM på skøyter junior 1974

Sprint-NM på skøyter junior 1978

Sprint-NM på skøyter junior 2001

Sprint-VM på skøyter 1973

Sprint-VM på skøyter 1992

St. Halvards plass holdeplass

Stafett-NM på skøyter 1988