Logg inn

 

Steder

Ekebergskogen og Alunverket

De siste hundrede årene har Ekebergskogens historie nær tilknytning til Alunverket i Gamlebyen, opprinnelig en industribedrift som fra 1737 utvant alun fra alunskifer. Siste eier av Alunverket, Lorentz Meyer, fikk kjøpt opp skogeiendommene på Ekeberg og sikret seg etter hvert mesteparten av området. I 1889 ble dette området, Ekebergskogen, solgt til Christiania by for at den fattige del av befolkningen på Østkanten skulle få et rekreasjonssted i nærområdet. Ole Anker-Rasch har skrevet mer om dette og Meyers «palass» på Alunverket.

   

Peder Balkes maleri av Lorentz Meyers praktfulle villa under Ekebergåsen ved innløpet til Bjørvika. Villaen ble bygd ca. 1850, men revet allerede i 1878 fordi jernbanen til Østfold skulle frem!". Maleriet i privat eie, 125 x 92 cm, olje på lerret. Foto: Ole Anker-Rasch  

Ekebergskogen – som jo i dag er omfattet med stor interesse – har en interessant historie. Den er nær knyttet til noe som het Alunverket, opprinnelig en industribedrift som utvant alun fra alunskifer. Skiferen tok de fra fjellet under Ekeberg. Virksomheten startet helt tilbake i 1737 da de kjente “Christiania-kjøbmend”, Peter Collett og Peder Leuch, var hovedmennene. De fikk betydelige privilegier for å kunne starte driften, noe som var vanlig på den tiden når det gjaldt å starte ny industri. Og selvsagt måtte man ha gode forbindelser til kongen i København!

Men selv med det gikk det dårlig, og etter et større tap, måtte eierne stoppe virksomheten. Riktignok overtok sønnene i 1750 uten at det ble noe mere fart i sakene. Inntil en engelskmann i 1772 begynte å kjøpe opp alun i hele Europa for å sikre seg monopol! Alunverket fikk dermed avsetning til gode priser, men spekulanten gikk konkurs etter et par år. Så fortsatte den vekslende driften, og i 1790 var det 44 ansatte ved verket. Bergverksdrift har alltid vært en risikosport i Norge, og det skulle ende med nedleggelse av Alunverket i 1815.

Selve Alunverket ble anlagt mellom Grønlia og Loelven som hadde sitt utløp i Bjørvika, rett øst for Vippetangen. Steinbruddet lå lenger inne ved Ekeberg-fjellet, i nærheten av Oslo Hospital. I dette området holdt også to av våre mest kjente diktere til i 1830 årene. Welhaven bodde som gjest flere somre i det som hadde vært Alunverkets kontorbygg. Wergeland kjøpte seg en hytte her i samme tidsrom. Den lå på Grønnlia der Wergeland også hadde sin båtplass. Det var nok den fine utsikten og solnedgangen som tiltrakk dem. Beretningen om Alunverket er bl.a. skrevet av Alf Collett, sønn av Camilla Collett og altså nevø av Henrik Wergeland. Boken hans, “Gamle Christiania Billeder”, utkom siste gang i 1910.

I 1838 kjøpte Jacob Meyer (bl.a. kjent for sine travhester) området som senere ble kalt Loenga. Jacob Meyer var far til den kjente Thorvald Meyer, men han overlot “Alunverkets” eiendom til eldste sønnen Lorentz Meyer som overtok i 1848. Denne sønnen kom til å sette spor etter seg gjennom to handlinger: Han ryddet på ”Alunverkets” område og fikk oppført et nytt praktfullt hovedhus. Dessuten begynte han å kjøpe opp Ekebergskogen som jo lå på oppsiden. 

Lorentz Meyer engasjerte arkitekten J.H. Nebelong som også har tegnet Oscarshall. “Denne villaen med sitt tilhørende hageanlegg, var en pryd for innseilingen til hovedstaden og enestående hos oss i sin moderniserte greske klassisisme”, skriver Truls Aslaksby i Fortidsminneforeningens årbok i 2010. Den hvite murbygningen lyste opp på bakgrunn av en frodig have der den lå som et blikkfang for skipene som ankom havnen.

Det fins et fotografi av bygningen på nært hold i St. Halvards for 1949, men det beste inntrykket får en av et fremragende maleri av Peder Balke, malt i begynnelsen av 1850-årene. Der fremgår den dominerende beliggenheten, sammen med ro- og seilbåter på sjøen foran og med seilskuter lenger inn i Bjørvika. Huset speiler seg i vannet og endog kjøreveien foran huset er med der det kan skimtes en ekvipasje med hvite hester på vei sydover. Denne ekvipasjen befinner seg på Ljabruchausseen som også ble bygd i begynnelsen av 1850-årene. Det var den nye utfartsveien fra byen sydover og gikk mellom Alunverket og sjøen, noe som bl.a. fremgår av Næsers kart av 1860. Bak den praktfulle bygningen troner Ekebergåsen.

Men veitraseen med adkomst fra hovedstaden sydover skulle bli skjebnesvanger for dette vakre huset. For da jernbanen til Østfold skulle bygges i 1878 langs den samme traseen, kom en ikke utenom å rive bygningen! Rett før hadde Meyer solgt de omliggende trelasttomtene til Christiania havnevesen.

Meyer hadde imidlertid investert mer enn i det praktfulle huset. Med utgangspunkt i Alunverket begynte han tidlig å kjøpe opp skogeiendommene på Ekeberg og sikret seg etter hvert mesteparten av området. Tanken var at han skulle gi det til Christiania by for at den fattige del av befolkningen på Østkanten skulle få et rekreasjonssted i nærområdet. Etter Lorentz Meyers død solgte arvingene dette skogområdet til kommunen i 1889 for kr. 82.000 som kan sies å ha vært et “gave-salg”. Så vidt vites har det ikke skjedd stort i det området siden kommunen overtok, men nå er det altså planlagt store forandringer.

Det vakre og dominerende, nesten slottslignende Alunverket er derimot borte for evig og alltid, men Balkes maleri er et varig minne om en del av Christiania som ikke mange kjenner til.

Ole Anker-Rasch, mars 2012

Gamlebyen i Oslo

Andre artikler innenfor samme tema

Ekebergskogen og Alunverket

Tema-artikler

Oslo

Utbygging i Gamlebyen

Feiringer

Bygninger

Hospitalordenene

Industri

Ekebergskogen

Munch

 

LokalhistorieWiki

Gamlebyen (Oslo)

Alnafetgata

Alnagata

Arctanders gate (Oslo)

Baglerstredet

Birkebeingata (Oslo)

Bisp Nikolaus' kapell

Bispegata (Oslo)

Bispegata 12 (Oslo)

Bispegata 16 (Oslo)

Clemens' gate

Clemensallmenningen

Clemenskirken (Oslo)

Dyvekes bru

Dyvekes vei

Erik Schias plass

Gamlebyen gravlund (Oslo)

Gamlebyen historielag

Gamlebyen kirke

Gamlebyen og Grønland menighet

Gamlebyen skole (Oslo)

Gatene (Oslo)

Geilene (Oslo)

Hallvardskatedralen

Harald Hårdrådes plass

Hans Helgesen

Inges gate (Oslo)

Kanslergata

Klosterenga

Klostergata (Oslo)

Konows gate

Korbrødregården (Oslo)

Ladegårdshagen

Loenga

Loenga bru

Mariakirken (Oslo)

Middelalderens Oslo

Middelalderparken

Munkegata (Oslo)

Myklagard (Oslo)

Myklegardgata (Oslo)

Nonnegata (Oslo)

Nonneseter kloster (Oslo)

Nordre strete

Oslo bispeborg

Oslo bispegård

Oslo gate

Oslo gate 20

Oslo gate 6

Oslo gate 7

Oslo Hospital

Oslo kongsgård

Oslo ladegård

Oslo middelaldermuseum

Oslo torg

Rostockergata

Rostockgata

Saxegaardsgata

Saxegården

Schweigaards gate

Schweigaards gate 50 (Oslo)

St. Annas gildestue

St. Halvards gate

St. Halvards gate 28

St. Halvards plass (Oslo)

Sørenga

Tanta til Beate

Teglverket på Sørenga

Tomasgård (Oslo)

Treruinparken

Vestfoldgata (Oslo)

Vestre strete

Vikengata

Øra (Oslo)

Østfoldgata (Oslo)