Barndom i Oslo Ladegård

bokomslag

Hefte

Forfatter: Jo Tenfjord

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 2001

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Som nyfødt kom jeg til Oslo Ladegård, direkte fra klinikken, i august 1918. Mine foreldre hadde som nygifte bodd i Sorgenfrigaten, men da jeg meldte min ankomst, syntes de antagelig at strøket ikke ga de beste oppvekstvilkår for barn, og så ble det flytning til Ladegården med stor hage og rommelig plass inne. Min far bodde der til han døde i 1943, min mor til 1953. /r/n Jo Tenfjord (offisielt Johanne Marie Giæver Tenfjord) ble født i Oslo i 1918, og vokste opp i Ladegården, slik hun skriver om i dette heftet. Hun er utdannet bibliotekar, men det er forfatteren Jo Tenfjord som er berømt og høyt verdsatt. Hun er kjent for sin formidling av eventyr og myter, både egendiktede som Tulipanens hemmelighet (1992), gjendiktede - Den store gåten (1988) og fortellinger bygget på myter - Tre trylleord (1979). Hun er også kjent som oversetter av Astrid Lindgrens bøker til norsk – herav mange av Pipi-bøkene. Hun debuterte i 1941 under pseudonymet Guri Gla med boken Valsesommer. Hun har senere bl.a. utgitt Olav’s Potato Field (1968), Jørgen fra Helgeland (1973), Sistemann støtt (1987) og har redigert mange antologier for barn. Hun var medredaktør for Mitt skattkammer (10 bind, 1956) og norsk redaktør for Barndomslandet (8 bind, 1963-65). I 1956-65 var hun formann i Norsk Barnebokforum, fra 1966-74 formann i Den norske UNICEF-komité og formann i Kringkastingsrådet fra 1974-82. Allerede i 1949 ble hun tildelt Kulturdepartementets pris, det andre året den ble utdelt. Dette heftet om Barndom i Oslo Ladegård er basert på et kåseri som Jo Tenfjord holdt for Gamlebyen historielag, 16.februar 2001, i Oslo Ladegård. Hun har velvilligst gitt historielaget manuset hun brukte, noe vi setter stor pris på.

Gamlebyen i Oslo

Barndomsminner

bokomslag

Hefte

Forfatter: John E. Abelson

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 2000

ISSN: 1503-5751

ISBN:

For en tid siden foretok Gamlebyen historielag en rundspørring blant sine medlemmer som i hovedsak består av folk som har tilbrakt hele sitt liv, eller store deler av livet sitt i bydelen. Blant spørsmålene som deltagerne fikk var bl.a.: Nevn personer som du minnes godt, eller som har betydd noe spesielt for deg i din oppvekst her, eller senere i livet. I en rekke av navngitte personer var det ett navn som til manges overraskelse var framtredende, nemlig Biskop Johan Lunde. Med tiden har respekt og hengivelse for Biskop Johan Lunde vokst, ikke bare i Gamlebyen, men også i landet forøvrig. Jeg har forsøkt å finne bakgrunnen for hans store popularitet i Gamlebyen. Med utgangspunkt i hans egenhendig skrevet “Utsigt over mit Liv - Biskop Johan Lundes Vita” skal jeg forsøke å gi et bilde av denne personlighet, ikke som noen hel biografi, men som et erindringsbilde fra barndomstiden og fra stuevinduet i Arupsgate 16. Mange kjenner John E. Abelson som forfatteren av en varm og informativ artikkel i St. Halvard, i 1996 (s. 20-29), om "Et besøk i barndommens Gamlebyen", som skildrer det frodige gatelivet i Oslogate, med alle butikkene som den gang holdt til her, i 1930-årene. I dette heftet forteller John E Abelson om biskop Lunde og naboskapet til bispegården, slik han opplevde det i 1930-årene, da han var ung. John E. Abelson ble født i 1921. Foreldrene var svensker – datidens innvandrere i Gamlebyen. Han vokste opp i en leilighet i Arupsgate 16, sammen med fire søsken. Han tok merkantil utdannelse og gikk først inn i sin fars grossistfirma. Deretter ble han bankmann i Aker Sparebank. Etter mange fusjoner var dette blitt en del av Sparebanken Nor da han gikk av med pensjon. Han var da leder for bankens betalingsformidling til utlandet. Selv om han har bodd det meste av sitt voksne liv på Nordstrandshøgda, har han bevart interessen for, og kontakten med, Gamlebyen – dette blant annet som medlem av Gamlebyen historielag. Dette heftet skrev han i år 2000, inspirert av en utstilling som historielaget hadde i forbindelse med Oslo bys 1000-årsjubileum, om De eldres minner i Gamlebyen. Han har velvilligst gitt historielaget dette manuset, noe vi setter stor pris på.

Gamlebyen i Oslo

Småhusbebyggelsen fra 1860-årene i Ekebergskråningen – beskrivelse og registrering

bokomslag

Hefte

Forfatter: Tove Larsen og Helge Godø

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: n

ISBN:

En fengende bra oversikt over trehusbebyggelsen i åssiden av Ekeberg i Gamlebyen som oppsto i 1860-årene som en forstad til daværende Christiania. De fleste av disse er avbildet og beskrevet i denne boken. Bebyggelsen overlevde flere utryddningstrusler, selv om noen mente at området var preget av et visuelt villnis og arkitektonisk anarki. Men de fleste beskriver en idyll skapt av spennende samspill mellom terreng, gater og hus. Uansett, så har området både karakter og en særpreget identitet, og utgjør et frodig kapittel i Gamlebyens lange historie.

Gamlebyen i Oslo

Småglimt, dikt og bruddstykker fra Gamlebyens historie

bokomslag

Hefte

Forfatter: Petter Hartnes med flere

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

I dette heftet får du gleden av å lære om blant annet dette: Barndom i Kanslergaten, gaten som lå på historisk grunn. Gamlebyen skole, en veldig stor skole i sin tid. Tilbakeblikk på idrett i Gamle Oslo, der du får innblikk i klubbene og aktivitetene. Les om Gamlebyjenta som i forbindelse med NM på skøyter i 1971 hadde kong Olav som overnattingsgjest. Få også med det historien om Gamlebygutten som lurte Gestapo. Og der er mer mye å lese.

Gamlebyen i Oslo

Sigrid Undset og Gamlebyen

bokomslag

Hefte

Forfatter: Liv Bliksrud

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Kristiania ble på den tiden ansett av mange som en provinsby, og ble stort sett skildret av utenbys folk. Sigrid Undset og Oscar Braaten var de to som virkelig tok på seg ansvaret å beskrive livet i Kristiania. Selv om Sigrid Undset var halvt dansk, ble hun faktisk den første innfødte Kristianiadikter i nyere norsk litteratur. Her, et utdrag fra et essay av henne: "Jeg hadde røtter overalt i den jorden jeg hadde trådt hele opp-veksten igjennom - i alle de utkantgatene hvor jeg hadde bodd som barn og lekt på løkkene – i den svarte Keysers gate, i det triste Pilestredet, hvor jeg har bodd noen triste år – i Vestre Aker, hvor jeg streifet om som liten, inn mot Frognerseteråsen og Vettakollen og oppgjennem Nordmarken, lenger og lenger eftersom jeg blev eldre – i blåveistiden, i stekende sommersol, i høljende november-regn, på vinterføre og klabbeføre om våren." 1 Sigrid Undset: Essays og artikler 1910-1919, red. Liv Bliksrud, Oslo 2004, s. 98. 2 Sigrid Undset: Kjære Dea, Oslo 1979, s. 155

Gamlebyen i Oslo

Lov og rett i MA – Rettssystem og rettsaker fra Oslo ca 1300

bokomslag

Hefte

Forfatter: Tine Berg Floater

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 1997

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Manuset for heftet, skrevet av Tine Berg Floater, ble presentert som et foredrag for Gamlebyen historielag, 30. september 1997, i Halvards-salen på Gamlebyen skole. "MA" i tittelen er en vanlig forkortelse blant norske historikere for middelalderen, men den henspiller her også på en populær såpeopera, "Lov og rett i LA"(Los Angeles), som gikk på TV på denne tiden. Tine Berg Floater er utdannet historiker, med hovedfag fra Universi-tetet i Oslo, våren 1997. Hennes spesialitet er norsk rettshistorie i middelalderen og hun har skrevet en hovedoppgave om dette, Med nøkler i beltet og loven i ryggen. Kvinners rettslige stilling i Norge i hundreåret etter Landslovens innføring (1274-1370). I dette heftet gir hun en innsiktsfull innføring i det norske rettssystemet i middelalder-en, med spesiell fokus på Oslo (Gamlebyen) – og kvinners rettsstill-ing, også dette ut fra historisk materiale fra Oslo. Hun arbeider nå (2003) på Riksarkivet. Tine Berg Floater har generøst gitt manuset fra foredraget til Gamle-byen historielag, noe vi setter stor pris på.

Gamlebyen i Oslo

Oslos oppkomst

bokomslag

Hefte

Forfatter: Petter B Molaug

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Hva er hensikten for Oslo med å feire 1000 års byjubileum? Har oppkomsten av en by noen betydning for oss i dag? Og hvor sikkert er det at Oslo by virkelig er 1000 år gammel? Hva var hensikten med å etablere en by innerst i Oslofjorden på denne tiden, og hvilke forutsetninger var det for en slik bydannelse? Og til slutt, hvordan så denne byen ut?

Gamlebyen i Oslo

Rikshovedstaden Oslo

bokomslag

Hefte

Forfatter: Hege Roaldset

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

De største norske middelalderbyene Nidaros, Bergen og Oslo - og i mindre grad også Tønsberg, ble i en periode betegnet som rikshovedsteder, da riksadministrasjonen var knyttet til kongen personlig; hovedstaden var der kongen til enhver tid oppholdt seg. Hvilke kriterier la historikerne til grunn for definisjonen av kongelige makt- og administrasjonssentra? Heftet greier blandt annet ut om utviklingen av en riksomfattende norsk statsmakt, Oslo sin funksjon som rikshovedstad, og vi kan lære om når vi kunne anse Oslo for å være norges hovedstad.

Gamlebyen i Oslo

Arups gate i 1930-årene

bokomslag

Hefte

Forfatter: John E. Abelson

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Arups gate - Oslo's Karl Johan. I Arupsgate fant en et miljø som bar preg av alminnelig god velstand, orden og disiplin. Gaten var hoved-sakelig bebodd av næringsdrivende, offentlig tjenestemenn og håndverkere. Dessuten var gaten den gang en trygg leke-plass i fritiden for barn og ungdom, som hadde naboskap med Gamlebyen skole og Bispegården. Totalt bodde det ca. 480 mennesker, herav ca. 60 barn og ungdom i gårdene som hadde adresse til Arupsgate. Av mange ble den kalt for Gamlebyens ”Karl Johan”. Da vi oppga vår adresse fikk vi stadig spørsmål om hvem denne ”Arup” var som hadde fått en gate oppkalt etter seg i Gamle-byen hvor gatenavnene hovedsakelig var preget av bydelens tusenårige historie.

Gamlebyen i Oslo

Forstaden under Ekebergåsen

bokomslag

Hefte

Forfatter: Lars Thue

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Her beskrives et mylder av hytter og hus. Eke-berg hadde blitt en av Kristianias mange arbeiderforsteder med mer enn 700 innbyggere. Hva skjedde egentlig i tiåret 1855-1865? Hvem eide de nye hus-ene, og hvem bodde i dem? Hvor kom disse 700 menneskene fra, og var Ekeberg et godt eller dårlig sted å bo? Dette er noen av de spørsmålene vi skal prøve å svare.

Gamlebyen i Oslo

Tiggerordener i de norske byene i middelalderen

bokomslag

Hefte

Forfatter: Inger-Johanne Ullern

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 2002

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Skrevet av Inger-Johanne Ullern. Norsk klosterhistorie i middelalderen har vært tema for flere hovedoppgaver i historie ved universitetene de siste årene. Det er skrevet om Nonneseter i Oslo, om klostervesenet i Nidaros bispedømme, om Munkeliv i Bergen, om augustinerne i Norge og om cistercienserne i Norge. Dette heftet om Tiggerordener i de norske byene i middelalderen bygger på foredrag som Inger-Johanne Ullern holdt for Gamlebyen historielag 24. september 2002. Det gir en god innføring i de religi-øse institusjonene som satte sitt preg på blant annet middelalderens Oslo, det vil si Gamlebyen. Dagens Oslo Hospital, som ble opprettet rett etter Reformasjonen, kan spore noen av sine aner tilbake Fransikanerklosteret, en av de ordenene som omhandles i heftet.

Gamlebyen i Oslo

Oslo katedralskole i middelalderens Oslo

bokomslag

Hefte

Forfatter: Karl Gervin

Forlag: Gamlebyen Historielag

Årstall: 0

ISSN: 1503-5751

ISBN:

Oslo katedralskole lå kanskje rett på samme tomt som dagens Gamlebyen skole står på. Dette heftet gir en kunnskapsrik og levende beskrivelse av denne skolen. Når middelaldermenneskene så nordover mot våre breddegrader gikk det kaldt nedover ryggen på dem. Mange mente at helvete var kaldt og altså etter all sannsynlighet lå her oppe. Selv nordmenn sa at jo nærmere folk bodde nordavinden, jo fastere hadde vinden lagt dem under sitt velde og frosset deres hjerter med vantro hard som is. Nede i det siviliserte Europa kom mye på plass i tiden etter folkevandringene. På Karl den stores tid (han døde i 814), var det blitt en orden også på skoleundervisningen. Han bestemte at der skulle anlegges en skole ved alle domkirker. Men hva skulle man gjøre i det høye nord, hvor dannelse var sjelden og utdannelse vanskelig? Først i 1140-årene var tiden kommet til oss. Det var på høy tid, da tiden ble betegnet som nær "endeligtet", Haleys komet hadde vist seg, hungersnøden bredte om seg, en borgerkrig ble ferigkjempet, og tre paver døde på tre år. Det var nå kardinal Nikolas Breakspear kom til Norge for å opprette Oslo katedralskole i 1152 eller 1153. Det hastet, alt tatt i betraktning.

Gamlebyen i Oslo