Ett hefte fra hvert tema: (velg tema over)
Heftene kan også kjøpes for kroner 30,- direkte på våre medlemsmøter
Barndom i Oslo Ladegård
|
Hefte Forfatter: Jo Tenfjord Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 2001 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Som nyfødt kom jeg til Oslo Ladegård, direkte fra klinikken, i august 1918. Mine foreldre hadde som nygifte bodd i Sorgenfrigaten, men da jeg meldte min ankomst, syntes de antagelig at strøket ikke ga de beste oppvekstvilkår for barn, og så ble det flytning til Ladegården med stor hage og rommelig plass inne. Min far bodde der til han døde i 1943, min mor til 1953. /r/n Jo Tenfjord (offisielt Johanne Marie Giæver Tenfjord) ble født i Oslo i 1918, og vokste opp i Ladegården, slik hun skriver om i dette heftet. Hun er utdannet bibliotekar, men det er forfatteren Jo Tenfjord som er berømt og høyt verdsatt. Hun er kjent for sin formidling av eventyr og myter, både egendiktede som Tulipanens hemmelighet (1992), gjendiktede - Den store gåten (1988) og fortellinger bygget på myter - Tre trylleord (1979). Hun er også kjent som oversetter av Astrid Lindgrens bøker til norsk – herav mange av Pipi-bøkene. Hun debuterte i 1941 under pseudonymet Guri Gla med boken Valsesommer. Hun har senere bl.a. utgitt Olav’s Potato Field (1968), Jørgen fra Helgeland (1973), Sistemann støtt (1987) og har redigert mange antologier for barn. Hun var medredaktør for Mitt skattkammer (10 bind, 1956) og norsk redaktør for Barndomslandet (8 bind, 1963-65). I 1956-65 var hun formann i Norsk Barnebokforum, fra 1966-74 formann i Den norske UNICEF-komité og formann i Kringkastingsrådet fra 1974-82. Allerede i 1949 ble hun tildelt Kulturdepartementets pris, det andre året den ble utdelt. Dette heftet om Barndom i Oslo Ladegård er basert på et kåseri som Jo Tenfjord holdt for Gamlebyen historielag, 16.februar 2001, i Oslo Ladegård. Hun har velvilligst gitt historielaget manuset hun brukte, noe vi setter stor pris på.
Gamlebyen i OsloSmåhusbebyggelsen fra 1860-årene i Ekebergskråningen – beskrivelse og registrering
|
Hefte Forfatter: Tove Larsen og Helge Godø Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 0 ISSN: n ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
En fengende bra oversikt over trehusbebyggelsen i åssiden av Ekeberg i Gamlebyen som oppsto i 1860-årene som en forstad til daværende Christiania. De fleste av disse er avbildet og beskrevet i denne boken. Bebyggelsen overlevde flere utryddningstrusler, selv om noen mente at området var preget av et visuelt villnis og arkitektonisk anarki. Men de fleste beskriver en idyll skapt av spennende samspill mellom terreng, gater og hus. Uansett, så har området både karakter og en særpreget identitet, og utgjør et frodig kapittel i Gamlebyens lange historie.
Gamlebyen i OsloSmåglimt, dikt og bruddstykker fra Gamlebyens historie
|
Hefte Forfatter: Petter Hartnes med flere Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 0 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
I dette heftet får du gleden av å lære om blant annet dette: Barndom i Kanslergaten, gaten som lå på historisk grunn. Gamlebyen skole, en veldig stor skole i sin tid. Tilbakeblikk på idrett i Gamle Oslo, der du får innblikk i klubbene og aktivitetene. Les om Gamlebyjenta som i forbindelse med NM på skøyter i 1971 hadde kong Olav som overnattingsgjest. Få også med det historien om Gamlebygutten som lurte Gestapo. Og der er mer mye å lese.
Gamlebyen i OsloLov og rett i MA – Rettssystem og rettsaker fra Oslo ca 1300
|
Hefte Forfatter: Tine Berg Floater Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 1997 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Manuset for heftet, skrevet av Tine Berg Floater, ble presentert som et foredrag for Gamlebyen historielag, 30. september 1997, i Halvards-salen på Gamlebyen skole. "MA" i tittelen er en vanlig forkortelse blant norske historikere for middelalderen, men den henspiller her også på en populær såpeopera, "Lov og rett i LA"(Los Angeles), som gikk på TV på denne tiden. Tine Berg Floater er utdannet historiker, med hovedfag fra Universi-tetet i Oslo, våren 1997. Hennes spesialitet er norsk rettshistorie i middelalderen og hun har skrevet en hovedoppgave om dette, Med nøkler i beltet og loven i ryggen. Kvinners rettslige stilling i Norge i hundreåret etter Landslovens innføring (1274-1370). I dette heftet gir hun en innsiktsfull innføring i det norske rettssystemet i middelalder-en, med spesiell fokus på Oslo (Gamlebyen) – og kvinners rettsstill-ing, også dette ut fra historisk materiale fra Oslo. Hun arbeider nå (2003) på Riksarkivet. Tine Berg Floater har generøst gitt manuset fra foredraget til Gamle-byen historielag, noe vi setter stor pris på.
Gamlebyen i OsloOslos oppkomst
|
Hefte Forfatter: Petter B Molaug Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 0 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Hva er hensikten for Oslo med å feire 1000 års byjubileum? Har oppkomsten av en by noen betydning for oss i dag? Og hvor sikkert er det at Oslo by virkelig er 1000 år gammel? Hva var hensikten med å etablere en by innerst i Oslofjorden på denne tiden, og hvilke forutsetninger var det for en slik bydannelse? Og til slutt, hvordan så denne byen ut?
Gamlebyen i OsloArups gate i 1930-årene
|
Hefte Forfatter: John E. Abelson Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 0 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Arups gate - Oslo's Karl Johan. I Arupsgate fant en et miljø som bar preg av alminnelig god velstand, orden og disiplin. Gaten var hoved-sakelig bebodd av næringsdrivende, offentlig tjenestemenn og håndverkere. Dessuten var gaten den gang en trygg leke-plass i fritiden for barn og ungdom, som hadde naboskap med Gamlebyen skole og Bispegården. Totalt bodde det ca. 480 mennesker, herav ca. 60 barn og ungdom i gårdene som hadde adresse til Arupsgate. Av mange ble den kalt for Gamlebyens ”Karl Johan”. Da vi oppga vår adresse fikk vi stadig spørsmål om hvem denne ”Arup” var som hadde fått en gate oppkalt etter seg i Gamle-byen hvor gatenavnene hovedsakelig var preget av bydelens tusenårige historie.
Gamlebyen i OsloTiggerordener i de norske byene i middelalderen
|
Hefte Forfatter: Inger-Johanne Ullern Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 2002 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Skrevet av Inger-Johanne Ullern. Norsk klosterhistorie i middelalderen har vært tema for flere hovedoppgaver i historie ved universitetene de siste årene. Det er skrevet om Nonneseter i Oslo, om klostervesenet i Nidaros bispedømme, om Munkeliv i Bergen, om augustinerne i Norge og om cistercienserne i Norge. Dette heftet om Tiggerordener i de norske byene i middelalderen bygger på foredrag som Inger-Johanne Ullern holdt for Gamlebyen historielag 24. september 2002. Det gir en god innføring i de religi-øse institusjonene som satte sitt preg på blant annet middelalderens Oslo, det vil si Gamlebyen. Dagens Oslo Hospital, som ble opprettet rett etter Reformasjonen, kan spore noen av sine aner tilbake Fransikanerklosteret, en av de ordenene som omhandles i heftet.
Gamlebyen i OsloOslo katedralskole i middelalderens Oslo
|
Hefte Forfatter: Karl Gervin Forlag: Gamlebyen Historielag Årstall: 0 ISSN: 1503-5751 ISBN: |
Last ned PDF-versjonen Få tilsendt i posten |
Oslo katedralskole lå kanskje rett på samme tomt som dagens Gamlebyen skole står på. Dette heftet gir en kunnskapsrik og levende beskrivelse av denne skolen. Når middelaldermenneskene så nordover mot våre breddegrader gikk det kaldt nedover ryggen på dem. Mange mente at helvete var kaldt og altså etter all sannsynlighet lå her oppe. Selv nordmenn sa at jo nærmere folk bodde nordavinden, jo fastere hadde vinden lagt dem under sitt velde og frosset deres hjerter med vantro hard som is. Nede i det siviliserte Europa kom mye på plass i tiden etter folkevandringene. På Karl den stores tid (han døde i 814), var det blitt en orden også på skoleundervisningen. Han bestemte at der skulle anlegges en skole ved alle domkirker. Men hva skulle man gjøre i det høye nord, hvor dannelse var sjelden og utdannelse vanskelig? Først i 1140-årene var tiden kommet til oss. Det var på høy tid, da tiden ble betegnet som nær "endeligtet", Haleys komet hadde vist seg, hungersnøden bredte om seg, en borgerkrig ble ferigkjempet, og tre paver døde på tre år. Det var nå kardinal Nikolas Breakspear kom til Norge for å opprette Oslo katedralskole i 1152 eller 1153. Det hastet, alt tatt i betraktning.
Gamlebyen i Oslo